onsdag 14. september 2011

1.dag på NTNU - master i skoleledelse, nivå 2

NOKO Å TENKJE PÅ FOR SKOLELEIARAR:
At det er skoleleiars deltaking i lærarane si kompetanseutvikling som har størst effekt på elevane sin læring ( i følge Wivian Robbinson’s metastudie), er eit forskningsresultat ein ikkje kan unngå å ta innover seg. 
Det viser konturen av ansvarsbredda for ein skuleleiar. Kor vidt rektor lykkast som personalleiar, som ein med økonomisk styring og ein drivar av skoleutviklingsarbeid er arbeidsområder som vi veit er avgjerande for elevane sin læring.  At skoleleiar sin deltaking i kompetanseutvikling for tilsette skal ha så mykje å seie, trur eg for mange skoleleiarar er ukjent.
Som ein start på dette studieåret, skal eg ta med meg Wivian Robbinson sitt resultat som eit bilete på kor uhyre viktig, men kompleks ein skoleleiars oppgåver er.
Eg trur dette året kan bli ei spennande reise innanfor skoleleiarfaget, og eg er glad for å ha starta på denne reisa! 

7 kommentarer:

  1. Fint at du har kommet så godt i gang, Kristin, selv om du måtte stå over to samlingsdager. Hvordan gjør dere dette med kompetanseutvikling på skolen din? Og hvordan følger du opp Robinsons "tese"?

    SvarSlett
  2. Jeg er enig med deg, Kristin, som skoleleder kan en ikke unngå å ta innover seg et slikt forskningsresultat. Jeg ser det veldig godt i mitt virke for tiden, også, vi driver med kompetanseutvikling i skriving og vurdering.

    Håper for øvrig forhandlingene dine gikk fint...?

    SvarSlett
  3. Jeg er ganske overbevist om at du har rett i din påstand: "At skoleleiar sin deltaking i kompetanseutvikling for tilsette skal ha så mykje å seie, trur eg for mange skoleleiarar er ukjent". Samtidig peker du på den komplekse hverdagen til skoleledelsen som blir ekstra utfordrende når en veit virkningen av det man gjør og ikke gjør.
    Vi er i gang med innføring av LP-modellen og driver litt famlende kompetanseheving rundt IKT. Smartboardene våre henger for mye til pynt og har gjort lite for å bedre undervisningen så langt. Her har vi et voldsomt potensiale vil jeg tro.

    SvarSlett
  4. Forrige studieår var jeg i mye av det jeg leste og skrev, opptatt av at skoleledelsen skulle være tett på de fleste prosesser. Mye av litteraturen peker i den retning, jeg oppfatter at bla. Hargreaves, Fullan og de norske Grøterud og Nilsen er opptatt av dette. Mener altså at deltakelse ikke bare gjelder kompetanseutvikling. Dette understreker slik jeg ser det, ditt poeng Kristin, skolelederens ansvar og oppgaver er svært omfattende, eller overveldende?

    SvarSlett
  5. Dette er nok dessverre ukjent for flere skoleledere ja, Kristin. Vi er i så måte i gang med et nytt prosjekt på skolen vår som er kalt "bedre beståttprosent". I oppstarten av dette prosjektet gjorde rektor klart for alle at det var hans hovedansvar at beståttprosenten var for lav, og at dette skyldtes blant annet at tidligere prosjekt ikke var fulgt godt nok opp. Som en del av dette prosjektet har vi såkalt "skolevandring", hvor også rektor er ute blant lærerne i deres praksis. Jeg skal i løpet av året prøve å komme med betraktninger underveis på hvordan dette prosjektet fungerer.

    SvarSlett
  6. Da jeg ikke er leder er det vanskelig for meg følge opp Robinsons tese. MEN jeg har mange tanker om det, og det er ofte mye enklere enn å stå midt i det(mitt privilegium som vanlig lærer) Jeg er under videreutdanning på mitt 3.år, og har nok ofte følt at dette er noe jeg kun driver med for min egen del. Saken er jo at jeg driver stadig aksjonsforskning på egne elever! Mye av disse erfaringene innenfor utprøving av nye metoder og læringsstrategier er forankra i forskning eller empiri. Generelt sett mener jeg derfor at erfaringsutvekslinger og dialoger undervegs med fordel kunne vært gjort til en systematisk greie i f.eks personalmøte der arbeidstakere tar videreutdanning. Flere arbeidsgivere sponser slike utdanningsløp i ulik grad, og kan vel slik sett kreve å få en jamn innsikt i hva utdanningen innebærer? Kompetansespredning til et helt personale er dyrekjøpt og nesten umulig hva kursing angår. Maks to på samme kurs er vanlig praksis på mange skoler. Bedre utnytting av personale som ressurspersoner tror jeg kunne bli en vinn-vinn-situasjon for manges del.

    SvarSlett
  7. Når det gjelder Kjell Atles spørsmål om kompetanseheving på vår skole, har vi pr dags dato ingen langsiktig plan. Vi følger på når det kommer ulike sentrale tildbud om "sponset" etterutdanning av ulike fag. Da kan alle i utgangspunktet melde seg på, og så blir det fordelt etter hvem som er først i køen, eller sagt på en annen måte,hvem som ikke har fått noe før. Dette blir selvfølgelig satt opp imot hva som trengs av kompetanse på den enkelte skole, og vurdert felles for heile kommunen.
    For snart to år siden gjennomførte kommunen en kartlegging av både formalkompetanse og realkompetanse av alle ansatte. Formålet med dette var todelt: 1. kvalitetssikre en rettferdig avlønning.
    2. Oversikt for å utnytte maksimalt den kompetanse kommunen innehar.

    Det gjenstår å se hva som blir nytteverdien av dette. Håpet mitt er at det ikke blir lagt i skuffen, men at det blir brukt aktivt for å utnytte de ressursene som ligger der. Med distriktenes utfordring når det gjelder rekruttering både av ledere og fagpersoner ellers, kan dette være kimen til en langsiktig systematisk kompetansehevingsplan for å imøtekomme de rekrutteringsutfordringene vi vet kommer både i skolene og ellers i kommunal sektor.

    SvarSlett