Verdifull bruk av tid i studiet!

Tusen takk for alle hyggelige meldinger og konstruktive kommentarer og spørsmål til bloggen min! Jeg føler personlig at verdien av mine innlegg  mangedobles  ved å få respons på denne måten.  Å gi respons er også artig og lærerikt.  Man tvinges med dette til  å holde fokus på teori samtidig som man får fletta det inn i det praktiske. 
I dag var planen å lese teori fra 10 til 12.  Planene er gode å ha, selv om de stadig blir justert. Å lese og skrive bloggkommentarer tar tid! Jeg har enda ikke lest mer enn tre sider litteratur i dag, men føler likevel at jeg har brukt tida godt. Nå har jeg fått både tips om filmer og litteratur ang IKT som jeg skal bruke et par timer på senere i dag.  Lykke til videre alle sammen, og ha en god søndag :)

I startgropa til IkT og ledelse

Hei

Nå har jeg kommet igang med litteraturlesing knytta til studiet, og kjenner at dette er utrolig interessant!  Halvorsens bok om betingelser for læring og ledelse i skolen tar mange av daglige utfordringer på kornet.  Særlig dette med målstruktur og skolenes verdigrunnlag synes jeg er interessant.  Hvordan klare å fokusere på individuelle mål og måloppnåelse når det fra sentralt hold fokuseres på hvordan elevene scorer i forhold til andre land?  Mye av tenkningen rundt kompetanseheving og auka læringsutbytte i skolen har allerede - slik jeg ser det-  vært igang med en endringsprosess de siste 2-3 åra.  Dersom vi har is nok i magen til å stole på de tiltakene vi har startet opp for å nå våre mål for hver enkelt elev, tror jeg følgene av dette kan bli at vi etterhvert scorer godt i forhold til andre land.  Det er viktig å bruke resultatene til å analysere hva som ikke er bra nok på hver enkelt skole, og gå i gang med systematisk tenkning og jobbing over tid.  Hva elevene får med seg av skolens og lærernes fokus på resultater sammenlignet med andre skoler, vet vi i dag lite om.  Dette kunne vært spennende å grave litt i.  Kan det være at elever føler ubehag ved disse sammenligningene?

"Forskningen om målorientering har skutt fart de siste 20 årene, og vi har i dag god oversikt over konsekvensene av elevenes målorientering", står det å lese i "Skoleledelse - betingelser om læring og ledelse" av Andreassen, Irgens og Skaalvik.  For elevenes læring er holdningen "oppgaveorientert" å foretrekke.  Disse elevene har en innstilling om å øve til de får det til,  i stedet for å sammenligne seg og dømme ut ifra hva andre presterer - som de ego-orienterte elevene gjør. 

Hvordan få elevene til å innta en generell oppgaveorientert holdning når tradisjonen har vært at det er summen av resultatene som  teller?  Jeg tror den nye vurderingsforskriften er et byks i riktig retning.  Å understreke for elevene at det er utviklingen i det lange tidsspennet som er hovedmålet, er vesentlig for læringen. Men dette er et langsiktig mål.  Vi er på vei mot målet, men for å komme dit vi skal, må vi innom mange delmål. Dette tar tid, og underveis vurderer vi både den korte (f.eks den daglige) reisen, den mellomlange ( f.eks en periode), før  vi til slutt skal vurdere den lange reisen( opp mot kompetansemålene i faget).  Vurderingsforskriften fokuserer også på tydelige mål og kriterier, slik at elevene veit hva som skal læres og hva som må til for å nå dit.  Dette har det vært syndet mye mot i norsk skole opp gjennom åra, mener jeg.  Å få endret praksiskulturen rundt om slik at mål og kriterier er en selvfølge, vil også på sikt heve skolens resultater.  Dette viser bare litt om hvor komplekst læringsprosessen er, og hvordan alt henger sammen med alt.  Vesentlige faktorer for å lykkes i slik endringsarbeid eller skoleutvikling om du vil, er TID, og målretta systematisk jobbing.  Enkelt?  Vel...

Litteratur

Halvorsen, K. A. (2009). IKT i skolen. Ny teknologi - nye lederutfordringer. I E. j. Roy Asle Andreassen, Skoleledelse Betingelser for læring og ledelse i skolen (ss. 71-81). Trondheim : Tapir akademisk.

Udir-1-2010: Individuell vurdering i grunnskolen og videregående opplæring etter forskrift til opplæringsloven kapittel 3