søndag 9. oktober 2011

I startgropa til IkT og ledelse

Hei
Nå har jeg kommet igang med litteraturlesing knytta til studiet, og kjenner at dette er utrolig interessant!  Halvorsens bok om betingelser for læring og ledelse i skolen tar mange av daglige utfordringer på kornet.  Særlig dette med målstruktur og skolenes verdigrunnlag synes jeg er interessant.  Hvordan klare å fokusere på individuelle mål og måloppnåelse når det fra sentralt hold fokuseres på hvordan elevene scorer i forhold til andre land?  Mye av tenkningen rundt kompetanseheving og auka læringsutbytte i skolen har allerede - slik jeg ser det-  vært igang med en endringsprosess de siste 2-3 åra.  Dersom vi har is nok i magen til å stole på de tiltakene vi har startet opp for å nå våre mål for hver enkelt elev, tror jeg følgene av dette kan bli at vi etterhvert scorer godt i forhold til andre land.  Det er viktig å bruke resultatene til å analysere hva som ikke er bra nok på hver enkelt skole, og gå i gang med systematisk tenkning og jobbing over tid.  Hva elevene får med seg av skolens og lærernes fokus på resultater sammenlignet med andre skoler, vet vi i dag lite om.  Dette kunne vært spennende å grave litt i.  Kan det være at elever føler ubehag ved disse sammenligningene?

"Forskningen om målorientering har skutt fart de siste 20 årene, og vi har i dag god oversikt over konsekvensene av elevenes målorientering", står det å lese i "Skoleledelse - betingelser om læring og ledelse" av Andreassen, Irgens og Skaalvik.  For elevenes læring er holdningen "oppgaveorientert" å foretrekke.  Disse elevene har en innstilling om å øve til de får det til,  i stedet for å sammenligne seg og dømme ut ifra hva andre presterer - som de ego-orienterte elevene gjør. 
Hvordan få elevene til å innta en generell oppgaveorientert holdning når tradisjonen har vært at det er summen av resultatene som  teller?  Jeg tror den nye vurderingsforskriften er et byks i riktig retning.  Å understreke for elevene at det er utviklingen i det lange tidsspennet som er hovedmålet, er vesentlig for læringen. Men dette er et langsiktig mål.  Vi er på vei mot målet, men for å komme dit vi skal, må vi innom mange delmål. Dette tar tid, og underveis vurderer vi både den korte (f.eks den daglige) reisen, den mellomlange ( f.eks en periode), før  vi til slutt skal vurdere den lange reisen( opp mot kompetansemålene i faget).  Vurderingsforskriften fokuserer også på tydelige mål og kriterier, slik at elevene veit hva som skal læres og hva som må til for å nå dit.  Dette har det vært syndet mye mot i norsk skole opp gjennom åra, mener jeg.  Å få endret praksiskulturen rundt om slik at mål og kriterier er en selvfølge, vil også på sikt heve skolens resultater.  Dette viser bare litt om hvor komplekst læringsprosessen er, og hvordan alt henger sammen med alt.  Vesentlige faktorer for å lykkes i slik endringsarbeid eller skoleutvikling om du vil, er TID, og målretta systematisk jobbing.  Enkelt?  Vel...


Litteratur

Halvorsen, K. A. (2009). IKT i skolen. Ny teknologi - nye lederutfordringer. I E. j. Roy Asle Andreassen, Skoleledelse Betingelser for læring og ledelse i skolen (ss. 71-81). Trondheim : Tapir akademisk.

Udir-1-2010: Individuell vurdering i grunnskolen og videregående opplæring etter forskrift til opplæringsloven kapittel 3



5 kommentarer:

  1. Hei Kristin.
    Jeg leste blogginnlegget ditt med stor interesse. Vi leser litt forskjellig litteratur akkurat nå, men det er ikke vanskelig å se sammenhenger. Viktige stikkord, selv om teksten omhandler klasseledelse, innføring av nye læreplaner, implementering av IKT eller annet "endringsarbeid" for den saks skyld er, slik jeg ser det: systematisk og langsiktig arbeid mot tydelige mål med gode kriterier for måloppnåelse.
    Du sier også noe om hvilke innstillinger og holdninger hos eleven som er å foretrekke for god læring. Nå, som resultatene blir lagt ut offentlig og selv elever helt ned på "småtrinnet" opplever presset i forhold til nasjonaleprøver er det særdeles viktig å arbeide for den "oppgaveorienterte-elev" som tør å ha stor innsats selv om faren for å gjøre feil og ha mangler er tilstede. Kontra den "ego-orienterte-elev" som kanskje heller vil vegre seg for å ha stor innsats så lenge muligheten for å feile er tilstede. "Bedre å være tøff og lat enn DUM". Den "oppgveorienterte" sorten er klart å foretrekke, både for skolen og for individet. Hva skal til for å få flest mulig elever til å innta denne holdningen? Et vanskelig spørsmål, spesielt fordi den "ego-orienterte" adferden øker i en utpreget prestasjonsorientert målstruktur.
    Jeg fletter også inn tid og målrettet systematisk arbeid i tauet som skal sikre oss en god skole der elevene lærer og trives.

    SvarSlett
  2. Jeg er veldig enig med deg Kristin i at målstrukturen har stor betydning. Skaalvik og Skaalvik sier at skolens målstruktur forteller hva vi mener er viktig. (Skaalvik, 2009) Hva vi som lærere og ledere, skole og samfunn signaliserer til elever og foreldre om hva som er viktig, vil for dem være avgjørende for innsats og læring. Jeg er enig i din betrakting rundt sammenligninger via Pisa, Pirls, nasjonale prøver osv. Men vil nok hevde at skolen har lang tradisjon for en prestasjonsorientert framfor en oppgaveorientert målstruktur. Min påstand er, at blant annet karaktersystemet er det beste eksempel på dette.
    Jeg merker at mine egne blogger og kommentarer til andres, blir veldig preget av det jeg leser akkurat nå. Og akkurat nå, har jeg lest Carl Dons sin artikkel ” Digital kompetanse som literacy?” i kompendiet. Der beskriver han et prosjekt som handler om bruk av multimodale tekster i ungdomsskolen. Han forteller om Anette som hele barneskolen har strevet med lesing og skriving og beskriver videre hvordan ”ungdomskolen har utfordret henne gjennom å integrere noen av hennes hverdagserfaringer og dermed har uforløst kompetanse blitt innlemmet i skolekonteksten.” (Dons, 2006) Slik jeg leser det, har skolen klart å formidle en oppgaveorientert målstruktur til Anette og hennes medelever. Artikkelen anbefales på det varmeste.

    SvarSlett
  3. Som Nils Petter sier, så er det ikke vanskelig å se sammenhenger selv om vi leser forskjellig litteratur. Jeg husker godt artikkelen om målstruktur fra pensum i nivå 1, og syntes da det var en veldig givende artikkel. Og veldig poengterende.

    For øvrig leser jeg noe helt annet enn pensumlitteratur, og det er ROS av Gry Espedal. Undertittelen er anerkjennende ledelse og hvordan skape verdsettende arbeidsmiljø. Essensen i boka er at anerkjennende ledelse er et tankesett, og en måte å forholde seg til sine medarbeidere på. Og dette kan meget lett kobles sammen med implementering av IKT i skolen. Kanskje i den sammenhengen Frank snakker om, med de rutinerte lærerne med lang fartstid men mindre IKT-kompetanse? Skal fundere litt mer på den.

    SvarSlett
  4. Tankevekkende hovedinnlegg og kloke kommentarer. Utmerket at dere ser "teknologiproblematikken" i et videre perspektiv. Ellers blir vår forståelse lett for snever og instrumentell. Har du tenkt på hviken plass bruk av digitale teknologier kan ha i arbeidet med å utvikle en oppgaveorientert læringskultur på skolen, Kristin?

    SvarSlett
  5. I Akershus fylkeskommune hadde vi et prosjekt som ble kalt “bedre vurderingspraksis” som gikk ut på å utarbeide kjennetegn på måloppnåelse. Kjennetegnene skulle henvise til hvert enkelt kompetansemål og graderes med liten, middels og høy grad av måloppnåelse. Elevene skulle få såkalte “framovermeldinger” som skulle bidra til at elevene skulle få konkrete mål som skulle videreutvikles underveis i skoleåret, og sluttkompetansen (summativ vurdering) skulle være retningsgivende for karakteren. Ønsket om at elevens sluttkompetanse skulle vurderes førte bare for mange til en ekstra eksamen i form av den avsluttende prøven ved slutten av skoleåret, og “skippertakmentaliteten” fikk fritt spillerom.
    Jeg ser i denne sammenheng at å jobbe i forhold til kompetansemål og vurderingskriterier i grunnskolen må være svært krevende. Er det slik at elevene dine er mere opptatt av å få karakterer underveis enn å få tilbakemeldinger knyttet direkte til kompetansemålene?

    SvarSlett