søndag 6. november 2011

"MORGENSTUND HAR GULL I MUNN"
I dag reiste jeg på jobb tidlig for å jobbe med dagens tekst.  Klikka meg innom Dr.Michael Wesch sin videosnutt om sosiale medier (ligger på It's Learning).  At sosiale medier har uante moglegheiter har eg for såvidt vore klar over, men dette var morro å oppleve!  Dr. Wesch prediker om læringsmiljø, og er heilt klar på at dette er framtida, og særleg for skoleverda!  Han hadde laga ei læringsplattform der framsida inneheld både facebookapp, google, wiki, twitter,timeplan for studiet  og videoscreen.  Slik meinte han tilgjengelegheita for elevane gjorde at dei kunne jobbe meir effektivt i studiane sine.  Medan dei var inne og skreiv referat under forelesninga, kunne dei samstundes google dersom dei trengte å slå opp td ord, innom facebook for å sjekke status, twitre med ein medstudent på bakre rad om temaet, legge inn definisjonar og forklaringar henta opp fra wikipedia eller andre sider, og til slutt legge til ein filmsnutt som underbygga  poenga.  Eg må nok berre innsjå at dei under 25 år er vant til eit heilt anna læringsmiljø -for ikkje å nemne læringskultur- enn det eg klarer å konsentrere meg i.  Dr. Wesch uttrykte imidlertid skepsis ang facebookapp'en, men valde å la den ligge så lenge.  Men, med riktig bruk, må vel dette i høgste grad vere "learning by doing" som Dewey så vakkert kom fram til?
For å finne støtte til Dr. Weschs poeng i  pensumlitteraturen vår, meiner eg det er relevant å  hente inn den kjente figuren "Første generasjons aktivitetsteori" fra Erstad og Hauge s.33.  Trekanten inneheld dei tre hjørnene Subjekt: Elever og lærere, Artefakter: IKT-medier og Objekt: Motiv/kunnskaper/kompetanse.  Dette er i følge boka ein grunnpilar i forståinga av aktvitetsteoretisk tenkning.  Den beskriv kva vi oppfatter som ein aktivitet, "det vil si at for å forstå menneskelige handlinger må vi se dem i lys av de kulturelle redskapene de bruker, målet og det konkrete innholdet som kjennetgner situasjonen" (s.33). Knytter man modellen mot digitale teknologier og medier i skolen, ser vi at den handler om korleis elevens læring og utvikling heng saman med dei oppgåvene dei jobber med, og vel så viktig: den reiskapen dei benytter seg av, det vil i denne samanhengen si kva for sosiale, faglige og kulturelle ressureser elevene dreg veklser på i oppgavearbeidet, saman med sine eigen ressursar ( Erstad og Hauge s.34). Nok om det.
Da videosnutten var ferdig, dukka det opp mange ruter med ulike bilder og overskrifter.  Dette var små videosnuttar om kva sosiale medier har gjort med verda, både i skolen, i business og i familieliv.  Her kom det bl.a "Ten reasons to use social medias", "Social medias and education, "social medias and families" , relations", korte lettfatta og til dels humoristiske filmar om temaet.  Tilslutt kom eg inn på funtimetv.com der dei hadde mange illuderande teikningar av betydninga av sosiale medier og kva det har gjort av endringar i samfunnet vårt, både når det gjelder kommunikasjon, språk og levesett.  Festlig! Men nå må eg slå av sosiale medier for å delta i gudsteneste der min kommande konfirmant skal vera med å bistå.  Visse ting må ein berre ut av huset - og ut av web'en-  for å få med seg.  Enn så lenge...?

6 kommentarer:

  1. Artig innlegg, Kristin.
    Det finnes helt sikkert en eller annen "nett-predikant" med rullende kontonummer som tar seg av konfirmasjoner der ute i cyberspace, men noen ting er bedre uten skjerm.
    Spennende det du forteller om og vi er flere som må innse ett og annet ang. læringsmiljø og læringskultur, men det er ikke for seint å dra en Dewey for oss heller.

    SvarSlett
  2. Både artig og reflektert innlegg Kristin. Du beskriver t Welch sine poeng i videoen på fornøyelig vis. Din kobling opp mot aktivitetsteorien synes jeg også er god. Når det gjelde Welch sin komplekse LMS, tenker jeg at vi finner støtte også i Engeströms 2. og 3. generasjons aktivitetsteori. (Erstad & Hauge (red.), 2011, ss. 34-35)

    Og til Nils Petter, det er bare et spørsmål om tid før ”nettpredikanten”også er her.

    SvarSlett
  3. Flott at du trekker inn teorien i slike redegjørelser og bruker den til å belyse praksis! Hadde fornøyelsen av å høre Michael Wesch på Educa Onlline i Berlin for tre år siden. Slik han underviser, tror jeg det passer å legge opp til komplekse læringsmiljø på nettet, sånn som du beskriver. Vi andre må finne vår egen stil, som passer både for oss og for de vi underviser.

    SvarSlett
  4. Arti, Kristin, og reflektert.
    Må innrømme at jeg ikke er på Dr. Wesch sitt nivå, men skynder meg sakte (tipper Nils Petter vrir seg i smerte over det utsagnet).
    Du refererer videre til Erstad og Hauge som skriver "..det vil i denne sammenheng si kva for sosiale, faglige og kulturelle ressurser elevene dreg veksel på i oppgavearbeidet i samanheng med sin eigen ressursar." utveksling av faglige ressurser må vel denne bloggen være det beste ekemplet på.

    SvarSlett
  5. Jeg har også vært innom doktorens forelesning, og ble imponert av mengden apper, programmer og sosiale medier han kombinerte for å legge til rette for et optimalt læringsmlijø. Det minner meg også på det Hans Donali Tilset videoforeleste oss om mtp ungdommens håndtering av mange impulser samtidig. I den forelesninga fortalte han at han tidligere var enig med Herbert Simon som mente at mange impulser samtidig konsumerte oppmerksomheten til deltakerne. Men etter hvert har Tilset gått bort fra Simons tro, og havnet på at "technology natives" takler mange impulser samtidig. Personlig føler jeg at jeg har gått fra Simons meninger i begynnelsen av denne modulen, til å nærme meg mer og mer der Tilset er. Og kanskje etter hvert ender man opp der dr. Wesch er?

    SvarSlett
  6. Dette var et interessant innlegg, Kristin. Jeg har ikke sett denne videosnutten, men det skal jeg gjøre. Gi elevene nok å gjøre, da vil de ikke misbruke tilliten de gis. Undersøkelser viser at elever som har lærere med høy digital kompetanse i mindre grad (mis)bruker sosiale medier i timene. Vi som ikke klarer å takle alle disse impulsene samtidig får trøste oss med undersøkelsene som viser at multitasking gjør alle operasjoner mindre effektive. Vi som gjør en ting om gangen gjør alt mer effektivt og med mer kvalitet.

    SvarSlett