Eg har tidlegare i haust fått spørsmål fra Kjell Atle om hvordan eg følgte opp Robbinsons tese på min skole. Dette svarte eg på under "kommentar"-feltet, men tenker kanskje det også kan vera relevant å legge på bloggen min:
Da jeg ikke er leder er det vanskelig for meg følge opp Robbinsons tese.
MEN jeg har mange tanker om det, og det er ofte mye enklere enn å stå
midt i det (mitt privilegium som vanlig lærer). Jeg er under
videreutdanning på mitt 3.år, og har nok ofte følt at dette er noe jeg
kun driver med for min egen del. Saken er jo at jeg driver stadig
aksjonsforskning på våre elever! Mye av disse erfaringene innenfor
utprøving av nye metoder og læringsstrategier er forankra i forskning
eller empiri. Generelt sett mener jeg derfor at erfaringsutvekslinger og
dialoger undervegs med fordel kunne vært gjort til en systematisk greie
i f.eks personalmøte der arbeidstakere tar videreutdanning. Flere
arbeidsgivere sponser slike utdanningsløp i ulik grad, og kan vel slik
sett kreve å få en jamn innsikt i hva utdanningen innebærer?
Kompetansespredning til et helt personale er dyrekjøpt og nesten umulig
hva kursing angår. Maks to på samme kurs er vanlig praksis på mange
skoler. Bedre utnytting av personale som ressurspersoner tror jeg kunne
bli en vinn-vinn-situasjon for manges del.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar