Eg har tidlegare i haust fått spørsmål fra Kjell Atle om hvordan eg følgte opp Robbinsons tese på min skole.  Dette svarte eg på under "kommentar"-feltet, men tenker kanskje det også kan vera relevant å legge på bloggen min:
Da jeg ikke er leder er det vanskelig for meg følge opp Robbinsons tese. MEN jeg har mange tanker om det, og det er ofte mye enklere enn å stå midt i det (mitt privilegium som vanlig lærer). Jeg er under videreutdanning på mitt 3.år, og har nok ofte følt at dette er noe jeg kun driver med for min egen del. Saken er jo at jeg driver stadig aksjonsforskning på våre elever! Mye av disse erfaringene innenfor utprøving av nye metoder og læringsstrategier er forankra i forskning eller empiri. Generelt sett mener jeg derfor at erfaringsutvekslinger og dialoger undervegs med fordel kunne vært gjort til en systematisk greie i f.eks personalmøte der arbeidstakere tar videreutdanning. Flere arbeidsgivere sponser slike utdanningsløp i ulik grad, og kan vel slik sett kreve å få en jamn innsikt i hva utdanningen innebærer? Kompetansespredning til et helt personale er dyrekjøpt og nesten umulig hva kursing angår. Maks to på samme kurs er vanlig praksis på mange skoler. Bedre utnytting av personale som ressurspersoner tror jeg kunne bli en vinn-vinn-situasjon for manges del.